Våre ti viktigste grønnsaker

ti viktigste grønnsaker.jpg

Vår familie har som mål å være selvforsynt på grønnsaker fra egen hage i store deler av året. Vi har aldri tilgang på alt, det blir en vane å spise med sesong og erstatte en grønnsak i oppskrifter med en som er i sesong som tilbyr noe av det samme til måltidet, enten det gjelder smak eller konsistens.  Men noen basisvarer må finnes for at vi skal greie å la være å kjøpe grønnsaker i butikk. I listen under har jeg jukset litt, i og med jeg nevner flere grønnsaker under hvert navn, men det er fordi de utfyller hverandre når det gjelder å være i sesong, og så lenge det finnes en av de så er vi "good". Her er våre ti viktigste "grønnsaker":

Gulrot

Gulrot er uten tvil den viktigste rotgrønnsaken hos oss. Derfor får den stå alene og er ikke med i samlekategorien lengre ned, fordi akkurat gulrot kan ikke erstattes av andre grønnsaker synes jeg. Den er simpelthen altfor elsket av alle familiens medlemmer - og gulrot MÅ vi ha. Derfor legger jeg meg alltid ekstra i selen for å dyrke nettopp gulrot, som jeg synes kan være utfordrende å lykke med. Jeg har skrevet mye om dette, som du kan lese mer om her: Guide til å lykkes med gulrøtter

Reklame for egne produkter:

Sukkererter

Sukkererter er kanskje den enkleste grøden å lykkes med. Den har få skadedyr og sykdommer som rammer den. Den er kuldetålende og går som ei klokke uansett om sommeren er varm, kald, våt eller tørr. Sukkererter kan også spises rå, kokt, stekt, grillet eller forvellet og innfryst, som gjør den veldig anvendelig.  Vi bruker sukkererter mye i salat og i matlaging forøvrig, i tillegg til at barna elsker å spise den rå. Den tilbyr litt krønsj til måltidene tidlig på sesongen, når det er mye myke bladgrønnsaker ellers. Det er kjærkomment.

Potet

Finnes det noe bedre enn dampet pinfersk nypotet med en klatt smør på? Eller en kremet potetmos med urtesmør på?  Potet er en stor kilde til energi, noe som faktisk er en fordel altså! Det virker på meg som at vi nordmenn har glemt hvordan denne uglesette rotgrønnsaken mang en gang har reddet oss fra hungersnød. Det sies også at det er blant verdens mest effektive matplanter - den planten man får igjen mest spiselig energi fra per areal! Jeg forstår ikke at vi i den verden vi lever idag, med sånt fokus på effektivt landbruk, ikke verdsetter slike egenskaper fremfor mer trendy mote-mat som avokado?

Løk

Løk må det bare finnes i en eller annen form for å kunne sette smak på alle supper, sauser, gryter eller kryddersalt. Løk er den naturlige smaksforsterker nummer en, og selv om barna sier de ikke liker det, så finnes det løk i nesten alle middag de spiser. Jeg benytter den løken som finnes i sesong og bytter gjerne ut den gule kepaløken med gressløk under tidlig vår. Her kan du lese mer om hvordan vi blir selvforsynt på nettopp løk gjennom hele året. Bli selvforsynt på løk ved å dyrke mange typer

Rotgrønnsaker

Utenom gulrot er det ingen rotgrønnsaker vi ikke kan greie oss uten, om avlingen skulle slå feil eller ta slutt. Kålrot og knutekål går litt for det samme og erstatter hverandre når som helst. Nepe ersatter reddik når det ikke er sesong for reddik og vis versa. Pastinakk, jordskokk, rotselleri og til dels beter, som er mye mer lagringsdyktige enn potet, kan erstatte potet på senvinteren når forrådet tar slutt. Disse kan også erstatte hverandre, og vi bruker av det som finnes i sesong for anledningen.

20171101_153950.jpg

Tomat, paprika og agurk

(er botanisk sett frukter, men vi regnes de her som "grønnsaker".)

Barna mine liker ikke fersk tomat (enn så lenge), men det elsker vi voksne. Vi lager også mengder med tomatsaus som vi er så glade i. Derimot elsker barna paprika og agurk. Da må jeg gjøre mitt ytterste for å forsøke å dyrke frem mer av våre favoritter. Det er disse fruktene som styrer sesongen for selvforsyningen vår, som er mellom juni og desember - for disse greier vi ikke å være selvforsynt på hele året i vårt klima - uten store mengder tilleggsenergi. Jeg varmer ikke opp mine drivhus, fordi jeg synes da at vinningen går opp i spinningen i forhold til importerte frukter, som du kan lese mer om her: Ingen elektrisitet i mitt drivhus!

I rekordsommeren ifjor var det allerede mengder med modne tomater i drivhusene nå i andre halvdel av juli. Det er det derimot ikke i år, jeg regner med at det henger bakpå en måned sammenlignet med ifjor på samme tid. Da er jeg glad for at jeg har satset på en liten avling av disse kjærkomne fruktene i stuevinduene. Det er ikke slike mengder at vi kan fråtse i de, men vi har ett par agurker per uke og nok tomater og paprika til å dekke behovet på brødskiven og litt til. Det har vi hatt siden juni.

Reklame for egne produkter:

Kål

Kål er en veldig viktig grønnsaksgruppe hos oss, fordi barna liker smaken av kål. De har sine individuelle favoritter, men kål i en eller annen form er nesten alltid representert på middagsbordet hos oss. Kanskje best liker barna å få reddik, nepe, kålrot, knutekål, blomkål eller brokkoli skåret i mindre biter de kan spise ved siden av måltidet. Hodekål kan brukes i vårruller, kålpuddig eller fårikål, trikset for å få barna til å like det er å tilberede med en liten dæsj honning eller sirup.

20170805_094956.jpg

Grønne blader

Sist men ikke minst må vi ha salat, eller bladgrønnsaker kan man også kalle det, og regne spinat inn under her. For grønne blader må vi ha. Blader er noe av det beste man kan ha i seg helsemessig. Med ferske blader tilgjengelig kan man alltid fikse en salat og sette på bordet, som går ganske kjapt å kaste sammen i en travel hverdag. Grønne blader er basen, så kombineres det med annet som setter litt farge og krønsj som er i sesong; Reddik , asparges og gressløk på våren, sukkererter og jordbær tidlig sommer før tomatene og agurken blir modne i drivhuset.

IMG_0382-1.jpg

Som man leser av denne listen er det lite eksotisk å spore i disse råvarene. Det er hovedsaklig råvarer som trives i vårt klima som gir basis for en relativt norsk husmannskost, men gjerne satt sammen på mer eksotisk vis og med mer spennende krydder. Man kan for eksempel fint lage Indisk mat med kun norske grønnsaker.

Hvilke grønnsaker er viktigst for deg?

2019-07-22/Maria Berg Hestad


Annonse for egen medlemsportal:

Bli en dyrkediller

Vil du bli medlem av mitt crew Dyrkediller - meld deg på under og få tilgang på eksklusivt materiale og bli med i sosialt samfunn med andre likesinnede.

Medlemsportal
kr 79,00
Hver måned
kr 899,00
Hvert år

Relaterte innlegg

Forrige
Forrige

Når skal man høste hvitløken?

Neste
Neste

Jeg har tatt permisjon!