Månedens utvalgte frø - november/desember

Visste du at det er mulig å så endel grønnsaker allerede høsten i forveien? Faktisk er dette enklere å lykkes med der vinteren er kald og stabil - og mer kronglete for oss som bor i mildt klima. Men jeg har en strategi - bli med å test du også!

I samarbeid med solhatt.no.

Hver måned fremover i 2021, kommer jeg til å plukke ut mine fem favoritter å så for den aktuelle måneden. Frøene har jeg plukket ut fra min fine samarbeidspartner solhatt.no. Om du kjøper frøene via linken, så får jeg endel av salget, uten at det koster deg noe ekstra. Tusen takk! 

Tilpasset vårt kjølig klima

Dersom alle vekster hadde vært avhengig av at vi tok inn frøene deres på høsten, tørket og lagret de for å så de i sirlige rader på våren igjen - hadde det ikke vært spesielt grønt rundt oss. Det naturlige er jo at frøene skal greie seg selv gjennom vinteren - for så å spire når lyset og varmen kommer tilbake. Og det er endel vekster som er tilpasset vårt klima - og som takler å bli sådd på høsten, går i dvale gjennom vinteren for så å kjenne selv når det er på tide å våkne igjen til våren.

Utfordringer

Utfordringen med dette kan være at det blir for mildt gjennom vinteren slik at frøene blir lokket til å spire for tidlig, for så å fryse bort senere. En annen utfordring kan være katter, rådyr og andre gravende dyr som kommer og forstyrrer såingen - eller at du selv rett og slett glemmer hvor du har sådd.

Fordel

Fordelen med å så på denne siden av året er at:

  • du får en arbeidsoppgave gjort allerede nå.

  • du kan forberede bedet, mens jorden fortsatt ikke er frosset til is.

  • Du får et forsprang på våren.

  • Det er veldig lite jobb med å passe høst/vintersådde vekster fordi de ikke tørker ut og spirer som regel innen vårtørken slår til.

    Og dersom det ikke skulle dukke opp noe på vårparten - så har du fortsatt tid til å så nytt på våren og på den måten være mer helgardert på å lykkes.

Så ute i bed

For å lykkes best bør du se inn i glasskulen og så rett for det blir kaldt for godt. Da går frøene rett i dvale-modus. Det går også an å så på frossen jord og dekke til med litt tinet jord, slik vi gjør når vi vintersår. Du kan så direkte ute i et velgjødslet bed. En veldig enkel metode er å legge et lag kompost på toppen og så i dette - da gjødsler du jorden og får et løst materiale å så i - uten å grave i og forstyrre jorden unødig nå på høsten når den kan være både våt og kanskje også frossen. Dekk gjerne til jorden med løv og noe kompostgitter eller lignende for å hindre do-trengte katter i å grave og forstyrre jorden din.

Et lag med kompost på toppen, dra opp fårer og så rotgrønnsaker allerde på høsten.

Så på beskyttet sted

Eller du kan så i melkekartonger, do-rullhylser eller godtebokser, litt avhengig av hvilken vekst du vil så. Også sette de på et beskyttet sted. Ned i en plastkasse med lokk som du begraver i løv i en stabel pallekarmer, og dekker til mot regn - så ligger de både isolert mot regn, snø, store temperaturendringer og sollys.

Gulrøtter gjort istand allerede på høsten - ligger beskyttet og i dvale nedsenket i en pallekarm fylt med løv.

Pastinakkfrø sår jeg nå på høsten. Jeg er raus med frøene - regner med noen stryker med, og bare de tøffeste overlever. Er det ikke det vi ønsker - tøffe grønnsaker?

Her er månedens utvalg som jeg tenker å pipe ut og så nå i dag - årets første morgen med minusgrader her i Molde.

Gulrot

Jeg pleier å vinterså gulrot i melkekartong, men jeg kan like godt gjøre det nå på høsten, når det er enklere å grave opp litt jord fra et kompostbed og fylle kartongene med. Jeg satser da på en sommer-gulrot sort, altså en som vokser raskt. Amsterdam, Milan og Nantes typene er fine å satse på.

Svartrot og pastinakk

Svartrot er kanskje den roten som er mest lovpriset når det kommer til smak? Pastinakk er en av de mest lettdyrkede - etter at vi lykkes med å få de til å spire - noe jeg synes er enkleste å lykkes med om jeg høst/vintersår. Jeg forsår på samme måte som gulroten, enten i melkekartonger eller i dorullhylser, eller i gjødslet bed på friland tildekket mot gravende dyr.

Kruspersille

Jeg synes kruspersille kan være vanskelig å så på våren, fordi den bruker lang tid på å spire (lik gulrot) og i den tiden har den en tendens til å tørke ut for meg. Jeg sår derfor gjerne kruspersille på høst/vinter i klynger i godtebokser eller brett etter stemor i drivhuset - også kommer den ekstra tidlig i gang på våren.

Bieblanding

Består av ringblomst, agurkurt, dill, koriander og bokhvete. Etter at jeg introduserte ringblomst og agurkurt inn i hagen og lot de gå i frø - kommer de igjen hvert år. Det samme gjør dill og koriander - de rett og slett selvsår seg. De førstnevnte har jeg sluttet å så med hensikt, jeg bare vet at de dukker opp litt her og der - og da plukker jeg de opp når jeg ser de små spirene og flytter de dit jeg vil ha de. Denne blandingen kan du fint så i et bed, en pallekarm eller i godtbokser for å forkultivere i en plantekuvøse.

Tips: om du skal teste dette første gang, er det lurt å kjøpe nye frø som du vet er spiredyktige, slik at du vet at det ikke er dårlige frø som gjør at forsøket evt. ikke lykkes.

Tips 2: Merk såingen godt, for en vinter visker ut mye fra hukommelsen. :)

 

Relaterte innlegg

Forrige
Forrige

Hvordan dyrke vintersalat

Neste
Neste

Lag en løkbunt - til å henge på veggen