Våren er i anmarsj og vi som vil tjuvstarte den, trenger lokk til våre pallekarmer.

Jeg har ikke så god plass til oppbevaring, og jeg er ikke så god på å holde orden heller, jeg prioriterer å holde orden på tre barn og en kjøkkenhage.

Det er ikke så lenge til påskeferie, men hvordan kan jeg dra fra alle de små plantene jeg har på tilvekst innendørs, tenker du kanskje?

Frøkurven er et eneste stort virrvarr. Jeg har sortert frøene delvis etter slekt og delvis etter når de skal sås, men akkurat nå er det rot i systemet.

Hvert år blir jeg litt overrasket! Kan det stemme? Er det noen endring å spore? Også plutselig blir det så tydelig: at vekstene har begynt å vokse!

Midtvinters satser jeg på horder med mikrogrønt. Men jeg kjøper ikke dyrt spireutstyr, eller legger frøene på papir eller bomull.

Det er slik en tilfredsstillelse å kunne si at vi har vært selvforsynt på grønnsaker i seks måneder i dag!

Mange lurer på hva jeg gjør med Bokashi`n på vinteren. Spesielt hva jeg gjør med overskuddet av bokashivæsken, samt hvor tømmer man bøttene når det ikke går an å grave eller blande Bokashi med jord.

Jeg får ikke nok løv. Jeg mottok nettopp 30 søppelsekker løv fra vaktmesteren på skolen, de ble til og med levert på døra. Heldige meg!

Det er noe sjarmerende over pallekarmer. De lager litt "ordning og reda" i kjøkkenhagen, også er de så enkle å bygge med.

Pallekarmer er praktiske i kjøkkenhagen, men ikke til å bygge permanente bed.

Denne fantastisk smaksrike grønnsaken, (eller er det en urt?) er helt uunværlig i et hvert kjøkken, håper jeg!

Nei takk, sier jeg.

Lavendel er en bra kombo med ull. Spesielt om man har hevet seg på trenden med å ha naturlig og ubehandlet ull, som f.eks Nøstebarn og lignende.

Har du en umulig skråning som vanskelig lar seg dyrke fordi den er så bratt?

Squashen står en stund i stampe når den har blitt plantet ut på friland, men så plutselig skjer det noe, og så står man der med squash som tyter ut av ørene, de vokser og produserer så mye når de først setter fart, mer enn det er mulig for trebarnsfamilie å spise opp.

Dette er så enkelt og genialt!

Berit hører fra seg og stiller dette tusenkronersspørsmålet. Jeg skulle ønske svaret var ja, men det er i bestefall ett midlertidig tja.

Urin, tiss, piss eller gullvann, kjært barn har mange navn, er kanskje litt flaut å snakke om, jeg syntes i allefall det tidligere, men nå synes jeg tiden er inne for å legge bort jåleriet og begynner å benytte det mest innlysende av alle gjødsel; vårt eget tiss!

Den som vil ha grønnsaker gjennom en lang sesong, må fortsette å så.