Jeg har regnet ut at jeg trenger rundt 2 000 liter kompost for å mate bedene i kjøkkenhagen min per år, for å mate min 300 kvadratmeter store kjøkkenhage. Slik løser jeg det!

Å kompostere kan være både komplisert og tidkrevende. Eller det kan være lett og lite tidkrevende. Faktisk kan du finne inspirasjon i ditt eget kosthold, jeg avslører hvordan nederst i innlegget. Du bestemmer hvor mye du vil kompliserer det, men du kan spare deg mye arbeid om du forøker å holde deg til den gyldne regelen:

Mange som starter med den gravefrie dyrketeknikken (No-dig) spør seg hvor mye kompost trenger jeg? Her er noen nøkkeltall og tips til å drøye.

Lanserer ny medlemsportal for de med dyrkedilla. Her skal du lære deg å bli kongelig på å dyrke. Vi er dyrkedillere.

Det finnes et hav av muligheter for å utnytte plassen bedre i kjøkkenhagen sin. En fordel gjerne vi som dyrker uten bruk av traktor og store maskiner har. Vi har mulighet til å komme til i trange ganger, og mellom rader for å utnytte all plassen. Her er noen muligheter du har til å klemme inn enda mer mat på de bedene du har til rådighet.

Min mamma oppbevarer helt enkelt og ujålete sine rotgrønnsaker i sin garasjebod uten ekstra varme - og har potet og andre rotgrønnsaker hele vinteren.

For å få unna en arbeidsoppgave og få fart på komposteringen til våren, snur jeg hagekomposten på vinteren.

For oss som vil spise mest mulig egendyrket og kortreist, så er dette en kjempefin erstatning eller supplement til guacamole av avokado.

Gi en klimavennlig julegave med sosial-tvist; kveldsmat hjemme hos deg og foredrag på skjermen.

Kjært barn har mange navn. Vintersalat, feld/t-salat, mâchesalat og vårsalat – er alle godt brukte navn om den aller mest robuste bladgrønnsaken som jeg vet om.

Tips til hva du kan så i november/desember - utendørs.

Løk lagres fint i romtemperatur, bare det er ganske tørt. Slik lager jeg en løk-bunt, tilnærmet en flette, til å henge på veggen.

Grønnskassalt er er kjærkommen måte for oss å få brukt mer av det som hagen gir, men også en måte å spise mer egendyrket. Med et arsenal av tørkede grønnsaker, trenger vi ikke kjøpe like mye buljong og annen smakstilsetning til mat, vi erstatter dette med grønnsakssalt.

Kan paller inneholde skadelige kjemikalier vi ikke vil ha i hagen? Og hvordan skille de gode fra de dårlige?

Jeg begir meg ut i jungelen av begrep når det gjelder bønner - for hva er egentlig forskjell på stangbønner, buskbønner, brekkbønner, voksbønner, snittbønner, frøbønner og borlotti?

Hvordan lagrer vi best overskuddet fra kjøkkenhagen? Vi har ikke jordkjeller, kjølerom eller annet frostfritt rom i huset. Derfor forsøker jeg å finne andre måter å lagre grønnsakene på. Her forsøker jeg å gi en liten oversikt: over hvordan du kan gjøre det:

Frøbønner er lette å dyrke - om vi satser på riktig sort har jeg fått erfare.